'Do you care about the river?' A critical discourse analysis and lessons for management of social conflict over Atlantic salmon (Salmo salar) conservation in the case of voluntary stocking in Wales

Stakeholders with shared interests in fish conservation often disagree about which specific conservation measures are appropriate, leading to conflicts with sometimes long-lasting and disruptive social and political effects. Managers are challenged to balance opposing stakeholder preferences with their own mandates in a charged environment. Using the 2014 termination of Atlantic salmon (Salmo salar) stocking in Wales as a case, we conducted a critical discourse analysis of interview data, online print media, social media and policy documents to examine conflict and its mechanisms over time. The data sources represented four discourse planes: the social, media, social media and policy planes. We report five key findings: The conflict around salmon stocking took place in three stages, beginning with a negotiated, manifest conflict that escalated during the 2014 policy process that terminated stocking, creating a persistent spin-off conflict. The stocking debate was shaped by two discourse coalitions promoting either pro- or anti-hatchery arguments, and an emerging third coalition advocating for compromise. The coalitions disagreed on the effectiveness of stocking, the status of the salmon stock and had different management goals, revealing that the pro- or anti-stocking debate was caused by complex, intertwined and partly opposing beliefs and values. Different elements of the discourses emerged on different planes and arguments were mobile across the planes over time, explaining how selected key arguments were able to persist, gain dominance, re-appear over time, thus dynamically fuelling and (re)shaping the conflict. The policy change decision to terminate stocking in Wales institutionalized anti-stocking discourses. It forced all stakeholder groups to acquiesce to one perspective of stocking, creating a win-lose situation for some stakeholders. The handling and result of the policy change led to the alienation of some stakeholder groups. Ecological management goals were achieved in the short term, but the acrimonious and yet-unsettled social side effects affected the long-term relationships and may negatively impact future conservation issues in the area. We conclude that transdisciplinary active management designed for joint learning about stocking trade-offs may be a suitable alternative to the 'either-or' outcomes observed in Wales that fostered sustained stakeholder conflicts instead of joint production of knowledge and understanding. A free Plain Language Summary can be found within the Supporting Information of this article. An abridged and annotated audio version of this article can be found . Abstrakt AktOrer som har felles interesser I a bevare ville fiskebestander kan ofte v ae re uenige om egnetheten av konkrete tiltak. Dette kan lede til konflikter som kan ha langvarige negative virkninger, bade sosialt og politisk. Forvaltere ma balansere aktOrenes ulike preferanser opp mot sitt eget mandat i et ladet miljO. Med utgangspunkt i beslutningen om a avvikle klekkerivirksomhet og kultiveringsutsettinger av atlantisk laks (Salmo salar) i Wales i 2014 som case, gjennomfOrte vi en kritisk diskursanalyse basert pa intervjudata, tekster i trykte medier, sosiale medier og policydokumenter for a l ae re mer om konflikten og dens mekanismer over tid. Datakildene representerte fire diskursive plan: det sosiale (personlige), media, sosiale media og policy. Vi rapporterer fem hovedfunn: Konflikten om kultivering av laks hadde tre stadier; der det fOrste begynte med en forhandlet, manifestert konflikt som eskalerte i 2014 gjennom prosessen som fOrte til beslutningen om avvikling av all kultivering som bevaringstiltak for villaks. Denne opprinnelige konflikten om kultiveringsutsettinger og beslutningen om avvikling skapte en langvarig spin-off konflikt. Debatten ble skapt av to diskursive koalisjoner som fremmet argumenter henholdsvis for og mot kultivering. Etter hvert utviklet det seg ogsa en tredje koalisjon som argumenterte for kompromiss. Koalisjonene var uenige om hvor effektiv kultivering kunne v ae re, hva som var den reelle bestandsstatusen, og hadde ogsa ulike mal for forvaltningen av laks. Dette viste at debatten for og mot kultivering hadde kompliserte, sammenvevde, og delvis motstridende oppfatninger og verdier. Ulike elementer av diskursene utviklet seg ulikt pa de forskjellige planene, og argumenter viste mobilitet over pa tvers av de diskursive planene, noe som forklarer hvorfor visse argumenter ble gjentatt og vedvarte, oppnadde anerkjennelse, kunne bli gjentatt eller bli tatt fram senere, og pa den maten bidra til a holde konflikten ved like, men ogsa omforme den. Endringen i kultiveringspolicy i Wales institusjonaliserte diskursen som avviste kultiveringsutsettinger. Den impliserte at alle aktOrgrupper matte godta at dette var det radende synet, noe som dermed skapte bade vinnere og tapere blant interessegruppene. Selve vedtaket om en endret kultiveringspolitikk, men ogsa maten beslutningen ble handtert pa fOrte dermed til at noen aktOrgrupper ble fremmedgjort. Okologiske forvaltningsmal ble nadd kortsiktig, men de bitre og fortsatt uavklarte sosiale sideeffektene har pavirket relasjonene mellom aktOrene pa mater som kan pavirke framtidig bevaringsarbeid pa en negativ mate i omradet. Vi konkluderer med at tverrfaglig, aktiv forvaltning som tar gjensidig l ae ring om ulike utkommer og utbytter av kultiveringsarbeid kan v ae re en mer egnet tiln ae rming enn en << enten-eller >> strategi slik det ble implementert i Wales, siden dette har skapt langvarige konflikter mellom interessegruppene, istedenfor a skape kunnskap og forstaelse i et fellesskap.